Språkvalg
i akademia

Språkvalg
i akademia

Han sitter midt i forelesningssalen på et norsk universitet og hører foreleseren legge fram dagens oppgaver på engelsk, ikke engang godt engelsk. Men all faglitteratur er på engelsk, alle fagtermer er det. Han vet han kommer til å skrive masteroppgaven sin på engelsk. På hans fagområde er det nesten ingen som skriver på norsk lenger. Han tenker: «Boka er på engelsk, alle uttrykk er på engelsk. Det er nesten enklere å ha forelesningene på engelsk, også.» Et problem er at han har begynt å falle av lasset når han skal oversette for seg selv for å forstå fagtermene foreleseren bruker. Likevel tror han at han blir mer allsidig og flinkere til å møte internasjonale utfordringer i jobbsammenheng. Men samtidig: Hvor sannsynlig er det at han kommer til å jobbe utenfor Norge? Og hvor mange av medstudentene vil gjøre det?

Internasjonalisering, svarer rektor når hen blir spurt om hvorfor kravet om norsk plutselig forsvant fra jobbutlysningene. Strengt tatt er det også mer praktisk.

Hvis all undervisning og all faglitteratur er på engelsk, kunne man ikke da like godt ha tatt utdanningen i utlandet? Eller er det noe ved det å studere på en norsk institusjon som gir kvalitet og relevans for det norske samfunnet?

Bakgrunn

Stortingsmeldingen Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk peker ut høyere utdanning og forskning som den strategisk viktigste samfunnssektoren når det gjelder å sikre norsk språks stilling som komplett og samfunnsbærende nasjonalspråk. Det blir også slått fast at dette er den sektoren der konkurransen fra engelsk kanskje er mest påtrengende.64 Mål og meining understreker at norsk må kunne brukes til å utveksle og formidle spesialisert kunnskap dersom språket skal fungere som samfunnsbærende språk i framtida. Det vil si at det må finnes et velfungerende og utbygd norsk fagspråk på både bokmål og nynorsk (s. 100).

Helt siden opprettelsen av det første norske universitetet i Christiania i 1811 har høyere utdanning i Norge vært et flerspråklig domene. Men de siste åra har vi sett en utvikling i retning av mindre språklig mangfold i sektoren. Siden Mål og meining kom i 2009, har bruken av engelsk i høyere utdanning og forskning fortsatt å vokse. Det er en følge av politiske vedtak som slår fast at den norske universitets- og høgskolesektoren i økende grad skal internasjonaliseres. I stor grad har internasjonalisering i denne sammenhengen betydd mer bruk av engelsk på bekostning av norsk og andre språk. Det blir for eksempel produsert svært få master- og doktorgrader på andre språk enn engelsk og norsk. Samtidig har det blitt færre studenter som tar utdanning i tradisjonelt viktige fremmedspråk som fransk og tysk.65

I 2002 forsvant bestemmelsen om at undervisningsspråket i høyere utdanning til vanlig skulle være norsk.66 Man ønsket å åpne for mer internasjonalisering, blant annet gjennom undervisning på engelsk. Noen år senere kom stortingsmeldingen Internasjonalisering av utdanning (2008–2009), som også legger klare føringer for videre internasjonalisering av sektoren.67

Fokuset på internasjonalisering har ført til en økende uro for norsk domenetap innenfor denne sektoren. Et domenetap får vi når et språk blir trengt ut og erstattet av et annet som kommunikasjonsmiddel innenfor et bestemt samfunnsområde. For å unngå en slik utvikling i høyere utdanning har universitet og høgskoler siden 2010 hatt et lovpålagt ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, nedfelt i universitets- og høyskoleloven.68

Institusjonene har altså et ansvar for norsk fagspråk, men hvorvidt eller hvordan de oppfyller dette ansvaret, måles ikke. Det er per i dag heller ingen særskilte insentiv som er rettet inn mot mer bruk av norsk ved universitet og høgskoler. Derimot finnes det flere insentiv for økt internasjonalisering og økt bruk av engelsk. Det fører til en nedprioritering av arbeidet med norsk fagspråk til fordel for oppgaver som institusjonene faktisk blir målt på. Dette er også et av de områdene der språkpolitikken er skadelidende fordi den ikke er sektorovergripende, slik Mål og meining la opp til. Kunnskapsdepartementets vekt på internasjonalisering trumfer Kulturdepartementets krav om bruk av norsk språk.

Nederlandsk eller engelsk – ja takk, begge deler!
Engelskkompetansen i den nederlandske befolkningen er den høyeste i hele EU, og engelsk er de facto i ferd med å bli et andrespråk i Nederland. I lys av denne utviklingen har Universiteit van Amsterdam tatt et bevisst valg om å være et tospråklig universitet, noe som gjenspeiles i internasjonaliseringsstrategien deres. Den slår fast at «språkkompetanse i både nederlandsk og engelsk på akademisk nivå anses som en nøkkelkompetanse for at studentene skal kunne integreres og delta i samfunn og arbeidsliv». Dette utdypes ytterligere i underpunkter i strategien og gjennomføres i hele institusjonen. Universiteit van Amsterdam har mer enn 30 000 studenter og er et av de to store universitetene i Amsterdam.

Utdanningsmønstre og jobbvalg

Vi kan slå fast at bruken av engelsk er økende innenfor høyere utdanning i Norge. Men hva da med studentenes jobbperspektiv? I hvilken grad ser norske studenter for seg å jobbe andre steder enn i Norge når de er ferdig utdannet?

Ifølge Kandidatundersøkelsen 2016 rettet mot studenter i bergensregionen er internasjonale karrieremuligheter for de fleste et lite viktig kriterium for jobbvalg: 33 prosent ser på det som svært lite viktig, 27 prosent som nokså lite viktig og kun 7 prosent som svært viktig.69 Norges handelshøyskoles (NHH) arbeidsmarkedsundersøkelse fra 2017 viser da også at knapt 5 prosent av NHH-kandidatene ender opp med å arbeide utenlands, samtidig som 93 prosent av studentene oppgir å ha fått arbeid på det geografiske stedet de ønsket.70 Det betyr at det overveldende flertallet velger å arbeide i Norge. Det betyr også at disse studentene etter all sannsynlighet vil trenge norsk fagspråkskompetanse i arbeidslivet.

«Det er per i dag ingen særskilte insentiv som er rettet inn mot mer bruk av norsk ved universitet og høgskoler»

Arbeidsmarkedets behov

Hva så med arbeidsmarkedets og arbeidsgivernes behov? Her blir det tydelig at mens utdanningspolitikken for universitet og høgskoler har gått i retning mer internasjonalisering og mer engelsk, etterspør arbeidsgivere på sin side masterkandidater med høy kompetanse i norsk.71 Dette viser også NHOs kompetansebarometer 2018: På spørsmål om hvor stor betydning språkkompetanse har for bedriften, trer norskkunnskaper fram som den viktigste kompetansen.72 Kompetanse i muntlig kommunikasjon på norsk er viktig for 82 prosent av bedriftene, men også skriftlig formidlingsevne på norsk skårer veldig høyt: 78 prosent av bedriftene sier dette er av stor betydning eller av en viss betydning. Ca. 50 prosent svarer at fremmedspråk er viktig, og da først og fremst engelsk, men også tysk trer fram som et viktig fremmedspråk med 13 prosent. Flere andre europeiske språk får også en betydelig skår, som polsk, spansk og fransk.

Det fagspråklige kretsløpet

Kunnskap hører ikke hjemme i bare én sektor, men blir forvaltet og brukt i store deler av samfunnet. Fagspråket følger kunnskapen. Blir ikke fagspråket videreutviklet i ett ledd, kan det få konsekvenser i resten av det fagspråklige kretsløpet. Et slikt brudd i kretsløpet kan skje ved språkbytte fra norsk til engelsk i en av samfunnssektorene. I denne sammenhengen er universitets- og høgskolesektoren særlig viktig. Her lærer studenter seg faget gjennom fagspråket, og de tar det med seg videre i arbeidslivet. Dessuten gir forskning opphav til ny kunnskap og dermed nye fagbegrep. Dersom undervisning og forskning innen et fagområde eller en disiplin skjer på engelsk i stedet for på norsk, blir det derfor vanskelig å vedlikeholde norsk fagspråk på det fagområdet i de andre samfunnssektorene.

Språkpolitisk tornerosesøvn

Kunnskapsdepartementet har slått fast at ansvaret for norsk fagspråk innebærer at norske universitet og høgskoler må utforme egne lokale språkstrategier. Språkstrategiene skal bygge på den språkpolitiske plattformen vedtatt av Universitets- og høgskolerådet, der prinsippet om parallellspråklighet står sentralt.73 Kort oppsummert handler dette prinsippet om å finne en balanse mellom norsk som nasjonalt fagspråk og engelsk som internasjonalt fagspråk.

En kartlegging gjennomført av Språkrådet våren 2018 viser at 14 av 20 institusjoner har en slik språkstrategi, i tråd med Universitets- og høgskolerådets plattform.74 Men kartleggingen viser likevel at det finnes få tegn på at institusjonene gjør et aktivt arbeid for å røkte det norske fagspråket. Igjen blir det tydelig at oppgaver som ikke måles eller rapporteres, blir nedprioritert.

Mer engelsk på de fleste områder

Enkelt oppsummert blir norsk brukt i stadig mindre grad i høyere utdanning i Norge. Forskjellen i norskandelen mellom ulike fag er riktignok stor: Mens norsk knapt brukes i vitenskapelige publikasjoner innen realfag og teknologi, var andelen rundt 30 prosent i humaniora og i underkant av 25 prosent i samfunnsvitenskapelige fag per 2017. Også på disse områdene er norsk likevel mindre brukt enn tidligere, og det har vært en markant nedgang siden 2011.75 På doktorgradsnivå er 90,8 prosent av avhandlingene skrevet på engelsk og 8,5 prosent på norsk (7,7 prosent bokmål og 0,9 prosent nynorsk), romanske språk utgjør 0,4 prosent og andre språk 0,3 prosent.76 Når det gjelder pensum, er det store variasjoner mellom fagene, men norsk brukes i stor grad i de fleste fag.77

Det er viktig å påpeke at når vi snakker om norsk i denne sammenhengen, er det i realiteten først og fremst bokmål som blir brukt. For eksempel blir bare 2 prosent av norske masteroppgaver skrevet på nynorsk. Det tilsvarende tallet for bokmål er 54 prosent. Nynorsk er altså i en svært utsatt, for ikke å si marginalisert posisjon i norsk høyere utdanning i dag.

Det er flere andre indikatorer på at posisjonen til engelsk i akademia blir styrket på bekostning av norsk:

  • Tallet på masteroppgaver skrevet på norsk har gått kraftig ned de siste tjue åra, til fordel for oppgaver skrevet på engelsk.78
  • Det samlete studietilbudet på engelsk øker.79
  • Stadig mer av undervisningen skjer på engelsk, spesielt på masternivå.
  • Engelsk vinner terreng også i læremiddel og pensum.80

Veiviser for gode språkvalg
For å hjelpe institusjonene med å finne en språklig balansegang mellom engelsk og norsk har Språkrådet i samarbeid med Norges handelshøyskole og med utgangspunkt i rapportene fra Nordisk gruppe for parallellspråklighet utarbeidet en mønsterpraksis for parallellspråkbruk i høyere utdanning. Veiviser for språkvalg i universitets- og høgskolesektoren gir konkrete råd om valg av språk både i undervisning, forskning, formidling og i administrativt arbeid og også tips om og eksempler på hvordan disse kan gjennomføres.

Høgskolen på Vestlandet er den første institusjonen i sektoren som har etablert språkstrategiske retningslinjer som følger anbefalingene i veiviseren. Veiviseren er et verktøy som bør tas i bruk i sektoren, helst i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet for å sikre en koordinering ved flere institusjoner.

Språklig kvalitet i høyere utdanning?

Samtidig som bruken av engelsk i norsk akademia øker kraftig, vet vi lite om hva slags engelsk som blir brukt. Vi har tydelig inntrykk av at de fleste institusjonene mangler systematisk opplæring i engelsk fagspråk, både for ansatte og studenter. Samtidig nedprioriteres det norske fagspråket. I verste fall kan dette føre til en situasjon der studentene ikke har et fullgodt og fungerende fagspråk på verken engelsk eller norsk.

Også på andre områder er det grunn til å stille spørsmål ved den språklige kvalitetssikringen i høyere utdanning. Hvert år er det flere titalls studenter som ønsker nynorsk eksamen, som ikke får oppfylt sine språklige rettigheter. En undersøkelse av eksamener ved Universitetet i Oslo viste også at oppgavene på nynorsk inneholdt mange språklige feil, og at det ikke fantes et system for å kvalitetssikre språket i eksamensoppgaver på nynorsk.81

Norge mangler et forskningsmiljø som arbeider systematisk med å skaffe fram kunnskap om forholdet mellom internasjonalisering og språkbruk i høyere utdanning. Til sammenlikning skjer slik forskning i Danmark blant annet i regi av Center for Internationalisering og Parallelsproglighed ved Københavns Universitet (CIP). Et tilsvarende fagmiljø i Norge vil være viktig for å få mer kunnskap om hva som skjer med språkutviklingen etter hvert som internasjonaliseringen i sektoren tar form. Et slikt fagmiljø kan også bidra til økt oppmerksomhet rundt språklig kvalitet både på norsk (bokmål og nynorsk) og engelsk.

Utvalget tilrår

  • at det må utvikles overordnete, effektive insentiv og ressurser for å støtte opp under bruken av norsk fagspråk i UH-sektoren
  • at institusjonene må måles på i hvilken grad de oppfyller det lovfestete ansvaret for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk
  • at institusjonene må definere hvilken språkkompetanse studentene trenger på norsk og engelsk, både ut fra behovet i studiene, men også ut fra samfunnets behov