Språk i skolen

Etter at universitet og høgskoler gradvis hadde gått over til engelsk som undervisningsspråk, fant en foreldregruppe i Kristiansand ut at de ville forsøke å påvirke kommunen til å gå over til engelsk allerede i barne- og ungdomsskolen. De ville gi barna sine et forsprang i et stadig mer presset utdannings- og arbeidsmarked. Dessuten mente de at stadig økende internasjonalisering gjør at norske barn sakker akterut tidlig. Kristiansand kommune gikk med på et prøveforsøk. Det spredte seg raskt til skoler over hele landet. Elevene, som var godt vant til engelsk alt fra barnehagealder, syntes ikke at overgangen var så stor som man kunne ha fryktet. Tilbakemeldingene var gode også fra lærere, som ellers var glade for å slippe å undervise i både norsk og engelsk. I løpet av få år var pågangen til skolene så stor at Kunnskapsdepartementet så seg nødt til å legge om undervisningen til engelsk for alle norske grunnskoler for ikke å skape et A- og et B-lag av elever.

Utopi? Ja, for øyeblikket. Men Norges første grunnskoleklasser på engelsk er etablert. På Manglerud skole i Oslo får disse elevene all undervisning på engelsk. Som prosjektleder Nina Wroldsen sa til NRK like etter åpningen: «Tida er inne for å tenke globalt. Verden blir mindre, og flere og flere har internasjonal bakgrunn. Dette tilbudet kommer til å dekke et behov som hittil ikke har blitt dekket.»

Hvilken plass har norsk i skolen i en mer global verden?

Bakgrunn

Stortingsmeldingen Språk bygger broer (2007–2008)42 fra Kunnskapsdepartementet kom parallelt med stortingsmeldingen Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk43 og behandler språkopplæringen i skolen. Språk bygger broer slår fast at norsk språk binder det norske samfunnet sammen, på tvers av sosiale, økonomiske, kulturelle og etniske skillelinjer. I norskopplæringen skal elevene lære å lese og skrive, og opplæringen skal også gi dem muligheten til å ta seg fram i et moderne informasjons- og kunnskapssamfunn. Gjennom norskopplæringen skal både elever med norsk som morsmål og elever som lærer norsk som en del av en to- eller flerspråklig kompetanse, bli aktive deltakere i det norske språksamfunnet (s. 30–31).

Stortingsmeldingen Kultur for læring (2003–2004) definerte begrepet «grunnleggende ferdigheter» som lesing, regning, å uttrykke seg muntlig og skriftlig og å bruke digitale verktøy. Kompetansemål som tidligere ble oppfattet som et særlig ansvar for norskfaget, nemlig skriving, lesing og muntlige ferdigheter, skulle inkluderes i alle fag.44 Det vil si at disse ferdighetene systematisk skal øves på i alle fag gjennom hele grunnopplæringen. Alle lærere trenger derfor nødvendig språkkunnskap for å utøve denne delen av opplæringen.

«Sju prosent av elevene i norsk skole får i dag særskilt norskopplæring fordi de har et annet morsmål enn norsk, og i Oslo får mer enn hver femte elev slik særskilt norskopplæring.»

Situasjonen i dag

De store samfunnstrendene merkes også i skolen. En av dem er økt innvandring, som har ført til at stadig flere elever har flerspråklig bakgrunn. Sju prosent av elevene i norsk skole får i dag særskilt norskopplæring fordi de har et annet morsmål enn norsk, og i Oslo får mer enn hver femte elev slik særskilt norskopplæring.45 Den flerspråklige kompetansen disse elevene sitter på, blir likevel ikke alltid verdsatt og tematisert i skolen, og bare et mindretall av lærere har hatt undervisningsopplegg der det blir tatt opp hva det vil si å kunne flere språk.46

Det foregår en digital revolusjon også i skolen. Digitale verktøy og læremiddel er på vei inn i undervisningen i full fart, og lesebrett har blitt et viktig verktøy for mange norske elever. Lovverket har derimot ikke fulgt den teknologiske utviklingen, og det finnes flere eksempler på at elever ikke får oppfylt de språklige rettighetene sine når undervisningen blir stadig mer digitalisert. Dette gjelder blant annet elever med nynorsk som hovedmål.47

12,1 prosent av norske skoleelever hadde nynorsk som hovedmål (nynorskelever) i skoleåret 2017–2018. I skoleåret 2004–2005 hadde 14,2 prosent av elevene nynorsk som hovedmål. På disse åra har det absolutte tallet på nynorskelever gått ned med rundt 10 000 elever til om lag 76 000 elever i 2017–2018. Tendensen med nedgang i antall nynorskelever var tydelig også da dagens språkpolitikk ble utformet. Heller ikke etter dette har man lykkes i å nå det politiske målet om å styrke nynorsk og stabilisere antallet nynorskelever i skolen.

Det er satt i gang forsøk med engelsk som opplæringsspråk fra første klasse i den norske offentlige skolen. Dette tilbudet gjelder i første omgang én skole i Oslo kommune. Det er første gang at grunnopplæringen i den offentlige skolen foregår på andre språk enn norsk og samisk.

Fram mot 2020 skal læreplanverket i skolen revideres48, og målet er at antallet læringsmål skal reduseres. «Breddelæring» skal i stor grad vike for «dybdelæring», og «kjerneelementer» blir innført som et nytt begrep i læreplanene. En endring av læreplanene vil òg trolig få konsekvenser for vurderingsordningene i fagene. Utfallet av disse endringene vil være avgjørende for hvordan framtidas norskfag blir.

«Nynorsk og bokmål er i teorien likestilte, men i praksis har nynorsk vanskeligere livsvilkår.»

«12,1 prosent av norske skoleelever hadde nynorsk som hovedmål i skoleåret 2017–2018.»

Språklige basiskunnskaper

Norske elevers leseferdigheter blir regelmessig testet opp mot utenlandske elevers leseferdigheter.49 De siste åra har det vært en jevn framgang i de norske elevenes ferdigheter, og i Norden er det bare finske elever som skårer bedre på lesing.50 Det gjøres ikke komparative, internasjonale tester i skoleelevers skriveferdigheter, men i Norge ble det i en periode gjennomført skrivetester på et utvalg skoler. Disse testene viste relativt store geografiske og kjønnsbetingete forskjeller i skrivekompetanse. Den siste skrivetesten ble gjennomført i 2016.51

For at elever i skolen skal få god skrivekompetanse, er det nødvendig med god opplæring som retter fokus både mot teksters innhold, funksjon og form. Grammatikk- og formverkskunnskap er definert som ett av seks kjerneelementer i de kommende læreplanene for norskfaget. I flere år har undervisning i grammatikk blitt nedtonet i skolen.52 For å sikre god norskopplæring for en stadig større gruppe av elever med annen morsmålsbakgrunn enn norsk vil det også være vesentlig at framtidas lærere har kompetanse i å sammenligne ord og strukturer i forskjellige språk.

I denne sammenhengen vil vi også framheve betydningen av språklig kvalitet i lærebøkene. Lærebøker er strategisk viktige tekster for norsk språk, som når en svært stor del av befolkningen. Det er derfor svært viktig at disse tekstene holder et høyt språklig nivå.53

Opplæringsloven § 9-4 slår fast at læremiddel skal komme på bokmål og nynorsk til lik tid og lik pris. Formuleringen i loven omfatter trykte og digitale læremiddel og regulerer i praksis for få av de læringsressursene som er i bruk i dagens skole. Skoleeier skal avgjøre hva som faller inn under definisjonen, dersom det er tvil om noe er et «læremiddel» eller ikke. I praksis ser denne ordningen ut til ikke å gi elever med nynorsk som hovedmål tilstrekkelig tilfang av materiell på nynorsk.

«Et andem. Ihillique dolenis porumet vent unde reic totatur as magnia a voluptatior acient, unt. Icaestiis imus antibusdam quuntior»

Norsk i lærerutdanningen

Fra høsten 2017 er det innført femårige masterløp for alle som tar grunnskolelærerutdanning. Det er to ulike masterløp å velge mellom: grunnskolelærer 1–7 og grunnskolelærer 5–10. For det første programmet er det obligatorisk med 30 studiepoeng i norsk, mens det andre programmet ikke har noe slikt krav. Her kan norsk velges som fordypning. Det vil i praksis si at det utdannes mange lærere i dag som ikke har formell kompetanse i norsk.

Som vi har sett, er lesing og skriving definert som basisferdigheter som skal læres i alle fag i skolen, ikke bare i norskfaget. Da må alle lærere ha god nok kompetanse i norsk språk. Slik lærerutdanningen er bygd opp i dag, mener vi at den i for liten grad sikrer at lærerne får denne kompetansen. Dette inkluderer selvsagt også nynorsk. Når lærerstudenter ikke får systematisk opplæring i både bokmål og nynorsk, blir det vanskelig å nå målet om at alle elever skal mestre begge målformer når de går ut av skolen. Særlig kritisk er dette for elever med nynorsk som hovedmål, som risikerer å få mangelfull undervisning på opplæringsspråket sitt. For å motvirke språklige kompetansehull blant lærerne og sørge for bedre samsvar mellom læringsmål og realiteten i lærerutdanningen må norsk være en del av all grunnskolelærerutdanning i Norge.

Særlige utfordringer for nynorsk

Nynorsk og bokmål har status som likeverdige målformer. De fungerer som egne språk, med selvstendig kultur og tradisjon. Likevel er det store ulikheter i faktisk bruk, og nynorsk er det mindre brukte språket av de to. Utfordringene for nynorsk i skolen er knyttet nettopp til dette: Nynorsk er et mindretallsspråk, både i samfunnet og i skolen.

Nynorsk og bokmål er i teorien likestilte, men i praksis har nynorsk vanskeligere livsvilkår. Det er derfor nødvendig med positiv særbehandling av nynorsk, slik også Mål og meining la opp til gjennom «prinsippet nynorsk». Dette må få konsekvenser for opplæringen i nynorsk i skolen.

De ulike elevgruppene vil ha ulike opplæringsbehov for å kunne nå målet om å bli kompetente nynorskbrukere. Elever med nynorsk som hovedmål er omgitt av bokmål både i skolesammenheng og i omgivelsene sine ellers, og de har for få gode språklige nynorskforbilder. Elever med bokmål som hovedmål møter oftest svært lite nynorsk i hverdagen og starter den systematiske nynorskopplæringen sent i opplæringsløpet. Læringsressursene som er tilgjengelige på bokmål og nynorsk, skiller seg fra hverandre både i omfang og kvalitet, og ikke overraskende er det bokmålet som kommer best ut. Dette går ut over både nynorsken og elevene som har nynorsk som opplæringsspråk.

I Odda kommune har man lenge hatt en ordning der alle elever som har hatt nynorsk som hovedmål i barneskolen, også får alt læringsmateriell og all undervisning på nynorsk i egne grupper på ungdomsskolen.

Ordningen har eksistert siden 1914 og går under navnet Odda-modellen. Undersøkelser tyder på at jo tidligere elever med nynorsk som hovedmål kommer i blandete klasser med elever med bokmål som hovedmål, jo tidligere skjer målbytte fra nynorsk til bokmål. Ved skolene i Odda er dette derimot et marginalt fenomen.

På grunn av svak kommuneøkonomi har ordningen vært under press i Odda kommune de siste åra. Det er uheldig. Utvalget mener at Odda-modellen bør utvides til å gjelde alle elever med nynorsk som hovedmål, slik at de blir sikret læringsmateriell og undervisning på nynorsk i en gruppe med andre nynorskelever gjennom hele grunnopplæringen.

Nynorsk som hovedmål

Hovedutfordringen for elever med nynorsk som hovedmål er tilgangen til eget språk. Mindre nynorsk enn bokmål i samfunnet generelt fører til at mange elever opplever nynorsk som vanskeligere og mindre prestisjefylt enn bokmål. Selv om det å være nynorskbruker ikke nødvendigvis påkaller negative reaksjoner, framstår det som et markert språkvalg, som også diskutert i Mål og meining. Den massive bokmålsdominansen i samfunnet har blitt oppgitt som en viktig beveggrunn for elever som skifter hovedmål fra nynorsk til bokmål i løpet av skoletida.54 Dette skjeve styrkeforholdet mellom bokmål og nynorsk utenfor skolen gjør at elever med nynorsk som hovedmål har behov for å møte desto mer nynorsk i skolen.

Opplæringsloven er utformet i en tid da hovedsakelig tradisjonelle læreverk ble brukt i undervisningen. Virkeligheten i skolen i dag er at elevene møter ulike læringsressurser fra mange ulike tilbydere, og mange er digitale. Store deler av tilfanget av læringsressurser og undervisningsmateriell som er i bruk, er bare tilgjengelig på bokmål.55 Utvalget mener at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet bør sikre strengere og tydeligere regler for språk i læringsressurser og oppfølgingen av disse, slik at elever med nynorsk som hovedmål faktisk får tilgang til nynorsk materiell som støtter språkopplæringen deres.

Opplæringsloven sier ingenting om hvilken målform elevene skal få undervisning eller prøver på. En konsekvens av det er at det særlig i språkblandete klasser kan bli undervist svært lite på nynorsk.56 Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede om elever i ungdomsskolen skal ha rett til undervisning på hovedmålet sitt sammen med andre elever med samme hovedmål.57

Nynorsk som sidemål

Et tilbakevendende synspunkt i den norske offentlige debatten er at undervisning i nynorsk som sidemål er krevende for lærerne og lite motiverende for elevene, og at slik undervisning ikke lykkes med å skape gode kunnskaper i nynorsk, men derimot bygger opp under motvilje mot målformen.58 Det bidrar til at ordningen med obligatorisk sidemålsundervisning stadig er under press.

Mye av forklaringen på at sidemålsundervisning i nynorsk blir oppfattet som vanskelig, må tilskrives den ujevne fordelingen mellom målformene i samfunnet. Mange elever med nynorsk som sidemål møter nynorsk i liten grad utenfor norskfaget i skolen, og mange møter nynorsk for alvor først etter mange års skolegang. Det er ikke et godt grunnlag for å nå målet om at alle elever i Norge skal mestre både nynorsk og bokmål. Til tross for at læreplanen slår fast at elever med bokmål som hovedmål skal møte nynorsk fra andre klasse på barnetrinnet, er det grunn til å tro at det er store forskjeller mellom skoler i hvordan dette gjennomføres. Ofte starter opplæringen i nynorsk sidemål så sent som på 9. årstrinn. Det gir elevene for kort tid til å kunne utvikle gode skriveferdigheter før de skal vurderes i skriftlig sidemål etter 10. årstrinn.

Den norske språksituasjonen skaper ulikt utgangspunkt og ulike forutsetninger for nynorsk- og bokmålselever. Denne erkjennelsen må ligge til grunn for språkpolitikken på skolefeltet. I større grad enn i dag må opplæringen tilpasses de to gruppene, for å sørge for at alle elever i Norge kan skrive både bokmål og nynorsk ved fullført skolegang.

De siste åra har flere skoler gjennomført forsøk med tidlig start med skriving på nynorsk. Dette har vært et satsingsområde for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, som har gitt støtte til flere slike forsøk. Forskerne Benthe Kolberg Jansson og Hilde Traavik fulgte noen av disse skoleklassene for å se hvordan tidlig nynorskstart påvirket elevenes skriveferdigheter. Resultatene deres viser at blant elevene de fulgte, var alle i stand til å skrive tekster på både bokmål og nynorsk. Kvaliteten på nynorsktekstene var heller ikke dårligere enn kvaliteten på bokmålstekstene.

Jansson, B.K. og H. Traavik (2017): «God i både nynorsk og bokmål allereie på barnesteget?». Norsklæreren nr. 1 2017. 104–119.

Sidemålsordningen

Ordningen med obligatorisk sidemålsundervisning er med jevne mellomrom tema i den offentlige debatten. Diskusjonen tar så godt som alltid utgangspunkt i perspektivet til elevene som har nynorsk som sidemål, og de siste åra har debatten handlet om spørsmålet om egen karakter. Vurderingsordningen i norsk skal evalueres i forbindelse med læreplanfornyelsen fram mot 2020. Språkrådet har i tråd med offisiell språkpolitikk ved flere anledninger pekt på at endringer i læreplanen for norsk og den tilhørende sluttvurderingen i faget skal gjøres slik at nynorsk samlet sett kommer styrket ut av endringen.

Utvalget er åpent for at både underveis- og sluttvurderingen i norskfaget kan gjøres annerledes enn i dag. Sluttrapporten fra forsøk med halvårsvurdering med én eller to karakterer i norsk fra 2018 viser at lærere opplever at de får mer tid til å undervise, men at karakterer er en viktig motivasjonsfaktor for elevene.59 Utvalget mener at en endring av vurderingsformene i norsk må gjøres med mål om å styrke nynorskens posisjon i skolen og samfunnet, noe Stortinget har uttrykt flere ganger.60 Det er også viktig at elevenes kompetanse i nynorsk og bokmål er synlig på vitnemålet gjennom egne karakterer i de to målformene.

Begrepsbruken hovedmål og sidemål virker i mange tilfeller tilslørende. Når målet er at alle elever skal mestre begge målformer, bør begrepsbruken gjenspeile dette. I stedet for vurdering i hovedmål og sidemål bør elevene vurderes i nynorsk og bokmål. Det vil tydeliggjøre hvilken kompetanse elevene faktisk har i de to målformene.

Også elever med andre morsmål enn norsk må få mulighet til opplæring og vurdering i både nynorsk og bokmål. Elever som er fritatt fra vurdering i sidemål, blir utelukket fra en fullstendig tilgang til norsk språk og dermed fra visse yrkesvalg. Med en stadig større andel elever med minoritetsspråklig bakgrunn vil dette kunne skape et uheldig skille i befolkningen.

Engelskspråklige tilbud i norsk skole

Undervisningsspråket i den offentlige skolen i Norge er tradisjonelt norsk eller samisk. Unntak har blitt gitt etter friskoleloven til «internasjonale skoler».61 Det har lenge vært internasjonale tilbud i offentlig regi på videregående nivå. Ganske nytt er et offentlig internasjonalt tilbud fra første klasse, som finnes på Manglerud skole i Oslo. Prosjektet er godkjent av Utdanningsdirektoratet som en fireårig prøveordning. For byrådet i Oslo var det et hovedargument å ha et engelskspråklig tilbud som var gratis og dermed tilgjengelig for flere.62 Språkrådet har på sin side uttrykt uro over «offentlige utdanningsløp som overlater undervisningen i norsk til hjemmene».63

Fordi engelsk er et internasjonalt lingua franca bør alle elever i Norge tilegne seg gode engelskkunnskaper i løpet av skolegangen. Et høyt nivå i muntlig og skriftlig engelsk er viktig for å kunne være en aktiv borger i det internasjonale samfunnet. Gode engelskkunnskaper åpner muligheter for den enkelte, men det gagner også samfunnet som helhet.

Samtidig må alle elever i Norge tilegne seg norsk språk. I rent engelskspråklige skoleløp tar man bort elevenes mulighet til å få opplæring i det samfunnsbærende språket i Norge. Det vil være svært uheldig om vi utdanner elevgrupper som har kunnskapshull i norsk språk. Engelskspråklig grunnutdanning strider mot hovedprinsippene i den språkpolitikken Stortinget har vedtatt, og slik utdanning må derfor ikke bli noe mer enn et unntaksfenomen. Norsk språks status som opplæringsspråk i grunnopplæringen bør derfor fastsettes i relevant lovverk.

Utvalget tilrår

  • at norsk får lovfestet status som opplæringsspråk i offentlig grunnopplæring, og at elever med norsk som opplæringsspråk får rett til opplæring på og i norsk gjennom hele skoleløpet
  • at alle elever med nynorsk som hovedmål får lovfestet rett til opplæring på og i nynorsk gjennom hele grunnopplæringen
  • at nynorsk må være mer synlig og tilgjengelig som bruksspråk for alle elever i skolen, blant annet ved at flere elever med bokmål som hovedmål får systematisk opplæring i nynorsk allerede fra barnetrinnet
  • at alle som tar grunnskolelærerutdanning i Norge må ha norsk som en del av utdanningen